Nå er det jul igjen

Nå er det jul igjen og julen er en tid de fleste er veldig glade i, men hva er det vi feier?

Er det Jesu fødsel vi feirer eller er det den rødkledde nissen som kommer ned pipen?

Dette er tiden på året hvor de fleste barn og unge bare kan kose og hygge seg med familien, og mange ser på julen som en tid hvor man bare kan glemme alle bekymringer og heller sitte foran peisen med den elskede kakaoen, som varmer hele kroppen opp, i hendene. Hver luke i julekalenderen åpnes og de fire adventslysene tennes. Alle sangene vi bare spiller om igjen fordi vi kan, og julegavene må heller ikke glemmes. Julegaver er jo rene lykkerusen for julen. Alle de fine tingene du bare ikke har råd til selv, men vet at du vil ha og som du faktisk nå har muligheten til å få fordi det er jul. Så har du jo juletreet. Det flotte og pyntede treet i stua med den vakreste stjernen på toppen.

Alle disse små tradisjonene er vanlig i mange hus, men er det det som er jul? Hvis man skal beskrive julen på en helt eksakt måte, så er det da Jesus ble født. Noen mener til og med at han ikke engang ble født akkurat da heller, noe som er fullt mulig.

Det som da er fint med jul, og noe vi ikke må glemme, er hva vi egentlig feier og hvem vi feirer med.

For julen er en tid man skal nyte. Uansett hvilke problemer man står ovenfor, og uansett hvor bra eller dårlig man har det, vil julen være en tid hvor man kan tenke. Tenke på hva man vil og har gjort i livet. Det er kanskje ikke det største fokuset rundt Jesus lenger, men hvis man tenker på det man har oppnådd i juletiden er det ikke så farlig heller. Det at vi har fått denne tiden til å bare bry oss om andre og surre rundt som forvirrede høns er så mye mer enn vi tror. Alle minnene vi lager oss enten de er gode eller vonde.

Som mange av oss hørte under julegudstjenesten 19.12.18 handler mye av julen om håp. Det er mye her i verden vi føler vi ikke kan få gjort noe med og at det som er dumt bare forblir dumt, men et lite håp eller et lys i hverdagen kan være det lille dyttet man trenger for å gjøre noe. Enten man er 90 år og ikke kan røre på seg eller 15 år og ikke vil røre på seg, har vi alle et ansvar for vår egen glede, og hvis vi selv tror vi kan klare noe, kan vi. Det er jo alle former for jul, og mange barn er så uheldige at de forbinder julen med vonde ting. Dette er viktig å tenke på, for mens noen har tidenes beste dag, gjemmer andre seg. Opp i gjennom årene har det stadig dannet seg flere hjelpeorganisasjoner og kampanjer for å hindre slike situasjoner hvor spesielt barn opplever juletider som negativt. Det er dermed ikke sagt at man ikke kan gjøre noe som individet selv. Vi må stå opp for hverandre når det gjelder, for man vet aldri hva andre går igjennom, selv den minste av de minste.

Det er det som er jul. Ikke nødvendigvis all den fete maten vi av en eller annen grunn klarer å stappe i oss, ikke de dyreste merkene man ønsker seg og ikke forkjølelsen du alltid ender opp med ved juletider. Det er de få tingene som å tro på seg selv, ha tro på andre og å ha håp. For akkurat som i eventyr trengs det bare litt magi.

Hvem vet, kanskje den magien er deg.